onsdag 25. mai 2022

Opptreden av den nådige barnet Jesus ved kilden Maria Annuntiata på eiendommen Hus Jerusalem 25-05-2022.

Budsskap fra vår Herre til Manuela i Sievernich, Tyskland.

Jeg ser en stor gyllen lyskule som skinner vakkert og to mindre lyskuler ved siden av den. Alt skinner med gyllent lys. Den store sfæren åpnes, og den nådige barnet Jesus kommer ut av lyssfæren med en stor gyllen krone, hvitt gullklær og kappe, gyllen septre og et strålende bokverk. Nå ser jeg at det på det strålende bokverket i Hans venstre hånd står skrevet "Vulgata." Det er de hellige skrifter. I sin høyre hånd holder Himmelskongen sitt gyllne septre. Den nådige Jesus har blå øyne og kort, mørkbrunt krøllet hår. Nå kommer to engler ut av de andre mindre lyssfærene. De er kledt i et enkelt hvitt klær. Englene bærer sitt lyst blondt hår ned til skuldrene. De bretter ut den hvite og gyldne kappe på barnet Jesus. Kappen til det guddommelige barn dekker oss som en telt. Den nådige barnet Jesus bærer et gyllent strålende hjerte på brystet sitt. Englene synger, "Misericordias domini in aeternum cantabo." (3 ganger)

Herren ser på oss og velsigner oss: "I Navnet til Faderen og Sønnen, som er jeg selv, og den Hellige Ånd. Amen." Vulgata åpnes nå, og jeg ser skriftstedet Makkabeerne 4. Videre snus skriften av en usynlig hånd, og jeg ser skriftstedet Paulus, Romerbrevet 12.

M.: "Jeg kjenner ikke disse skriftene, Herre. Disse må jeg lese opp på."

Så ser jeg ikke lenger Skriftene. Den nådige barnet Jesus kommer nærmere. Han ber meg å åpne mine to hender som en skål, legger en blodig torn i mine hender og sier:

"Kære venner, denne torna stammer fra Min tornekrone. De ga Meg den tornekronen for å spotte Mig på jorden. Denne torna er mangelen på tillit. Bønn: 'Jesus, jeg tilter Deg!' Hvis menneskeheten bare kunne stole på Meg, da skulle Min nåde strømme ut til dem."

Englene bøyer seg for barnet Jesus og synger, "Sacratissimum cor Jesu, confido in te!"

Barmhjertighetskongen sier:

"At Jeg kommer til dere i Min hellige barndom er et uttrykk for Min barmhjertighet. Stol på Min barmhjertighet. Dere vil gå gjennom en vanskelig tid. Men med Meg blir det lett. Jeg har slått opp teltet Mitt over dere. Det er Mit telt av beskyttelse og kjærlighet. Lyt til Ordet Mitt. Ta Ordet Mitt alvorlig. Jeg skal lede deg gjennom denne tiden."

Herren sier til M.: "Stoler du på Meg?"

M.: "Ja, Herre, jeg stoler på Deg!"

Den nådige barnet Jesus sier, "Elsker du Meg?"

M.: "Ja, Herre, jeg elsker Deg! Se på folkene som ber her slik, Herre. Jeg beder Deg, ha nåde over oss!"

Herren ser på oss alle og sier, "Min barmhjertighet skal være med dere!"

Så peker Han ut til meg å se tornet som fremdeles er i min hånd. På tornet vokser nå en hvit rose. Den guddommelige barnet har fått denne store, hvite rosen blomstre fra dette blodige tornet. Denne rosens blomst står ikke bare for renhet, uskyld og troskap. Denne hvite rosesblomsten, forklarte den guddommelige barnet meg, representerer de hellige som blir renset av Hans kostbare blod og vitner om Ham, Herren. Det er denne hæren av helgener, og det skal bli flere, sier den guddommelige barnet til meg.

M.: "Takk, Herre."

Den nådige lille Jesus taler, "Ha også medlidenhet for din nærmeste. Se mot nådens hus. Skynd deg!"

Nå tar Kongen av Nåde sin gyldne septre til sitt hjerte og det blir aspergillumet av Hans kostbare blod. Så sprøytter Herren oss med Hans kostbare blod.

Barnet Jesus sier: "I navnet på Faderen, Sønnens, som er jeg, og Den Hellige Ånd!" Han instruerer oss til å be, "Å min Jesus, forlat oss våre synder," ...

Nå går Kongen av Himmelriket til alle mennesker og ser på prestene. Den nådige Jesus sier:

"Menneskene forstår ikke at jeg har forberedt mine apostler. Jeg har instruert dem å gjøre alt med min myndighet. Jeg har instruert dem i navnet på den evige Faderen til å grunnlegge Den Hellige Katolske Kirken, hvor Faren er, hvor jeg er helt. Verden forstår ikke dette, men jeg er i Min Kirke. Skal hun også lide, så skal helvedes porter ikke overvinne henne."

M.: "Selv om det blir vanskelig nå, Herre?"

Barnet Jesus advarer oss med et alvorlig blikk: "Bliv tro!"

Kongen av Himmelriket takker farvel: "Adjø!"

M.: "Adjø, Herre!"

Herren går tilbake til lyset og lysekulaen omgir ham helt, den blir da mindre og forsvinner. Det er samme med de hellige engler som går tilbake i sine sfærer av lyst og forsvinner.

Dette budskap annonseres uten å påvirke kirkens dom.

Egen notat: Gjennom en Bibel på stedet, fastslo Dr. Hesemann at begge bibelsitater i Makkabeerne 4 er passende for vår tid.

Bibelsitat Tent of God: Exodus 29:42-43, Psalm 15:1, Psalm 26 Alioli Bibelen, Psalm 61:4-5, Isaiah 33:20-22, Åpenbaringen 21.

Misericordias domini in aeternum cantabo (Psalm 89:2 Klage over forkastelsen av Davids hus) Oversettelse: Av Herrens forakt/ nåde/ skal jeg synge evig.

Herren oppfordrer oss sterkt til å være tro mot lærdommen i den katolske kirken. Vi trenger ikke gjøre noe umulig. Han oppmuntrer oss til å bli trofaste.

Opphavsrett

Merk om Bibelpassasjer av Dr. Michael Hesemann:

De to skriftlige passasjene som Herren refererte til i form av barnet Jesus fra Praha er en melding for seg selv. Men hva kunne Herren ha ment med dem? La oss begynne med den bedre kjente Romerbrevet, hvis tolvte kapittel har tre tema: En advarsel mot verdslighet ("Ikke la dere forme etter denne verdenen, men omdannet og oppdater din fornuft slik at du kan prøve og skille hva som er Guds vilje: det som er behagelig for ham, det som er godt og fullkomment." - Rom 12:2), en advarsel til å finne sin formål i kirken etter de gaver Herren har gitt, og et opprop om å leve av Ånden. I sammenhengen med den andre skriftpassasjen anser jeg advarselen mot sekularisering, mot å forme seg etter verdenen, som det mest relevante passasje.

Det er noe vanskeligere å tyde "Maccabees 4", fordi det finnes to bøker om Maccabeerne, begge med et fjerde kapittel. Tilfeldigvis er Bokene om Maccabeerne opprinnelige katolske; Luther anså dem som uvesentlige og fjernet dem fra sin oversettelse av Bibelen. De blir desto mer høyt skattet i jødedommen, hvor de danner bakgrunnen for Hanukkah-festen, som minnes om innvielsen av Tempelet i 164 F.KR. De fører oss til en periode som på en måte utgjør overgangen fra den gamle testamenteverdenen til den nye testamenteverdenen, hellenismerens tid. Aleksander den store hadde erobret det siste av de store orientalske riker, Perserriket, på 300-tallet F.KR. og grunnla et gresk verdensrike som ble delt mellom hans generaler etter hans død. En av dem, Ptolemaios, ble konge av Egypt, mens en annen, Seleukos, ble konge over et rike som strekte seg fra Lilleasia til Baktria (Afghanistan) og omfattet Det hellige land. Mens gresk innflytelse økte, dannet det seg to partier i jødedommen; på en måte de "modernistene" som passte seg til den hellenistiske kulturen hos de nye herskerne, og de "tradisjonellistene" som så med mistro på dette og holdt avstand fordi det var hedensk og i strid med Guds lover. For eksempel lot modernistene bygge et "gymnasion" i Jerusalem hvor unge menn øvde nakne etter gresk skikk (gresk gymnos). For ikke å skille seg ut fra grekerne i naken idrett, fikk mange helleniserte jøder endog sin omskjæring reversert (1 Macc 1:15). Troende jøder fant dette styggelig, særlig siden nakken også fulgte den greske dårlige vanen med pedofili (guttelyst). Da Seleukiderkongen Antiokos IV. beordret opphør av ofringer i Jerusalemstemplet og sabbatsro, og isteden lot billedet av Zeus reise seg der og "ureine dyr", som griser, ofre til ham, samt ellers ønsket å utrydde hvert minne om den jødiske religionen for å fremme den religiøse sammenslåingen pålagt av de nye herskerne ("alle skal bli ett folk og hver gi opp sitt særpreg"), brøt det ut et opprør blant troende jøder under ledelse av presten Mattatias og hans sønn Judas, kalt Maccabee ("Hammer"). Mens kongen bare var opptatt med å krige i østenden av riket, klarte opprørerne ved hjelp av geriljakrigføring å bringe provinsen Juda under sin kontroll. Tempelet ble renset for alle "styggelser på hellig sted" og innviet igjen, noe som, slik det er nevnt, fortsatt minnes i dag gjennom Hanukkah-festen.

Fjerde kapittel av Første bok om Maccabeerne beskriver først noen geriljaangrep mot den seleukidiske garnisonen, men fremfor alt renseelsen og innvielsen av det tidligere forurensede og vanhelligede tempelet. En korrupt klikk av prester lojale til okkupantene ble erstattet med "flawless and law-abiding priests...so that they might cleanse the sanctuary..." (1 Macc 4:42).

Andre bok om Maccabeerne er ikke en fortsettelse av den første, men en parallell beretning fra en annen forfatter, sannsynligvis Jason av Kyrene, som skrev for jødene i Alexandria. Her beskriver fjerde kapittel eksplisitt innføringen av hedenske skikker i Jerusalem og korrupsjonen blant det helleniserte presteskapet. For eksempel kjøpte en viss Jason høyprestembedet fra kongen, lot bygge "a school of sports and an exercise ground for young people", og "introduced the Greek way of life among his countrymen." (2 Macc 4:9-10). I tillegg,

"Han opphevet den gamle forfatningen og innførte nye, ulovlige skikker. Med vilje lot han bygge en idrettsskole rett under slottet, og han tvang sønnene av de beste familiene til å bære den greske hatten. Så ble grekertum mote; folk vendte seg bort fra det fremmede slag. Skyldig var den ufornuftige ondskapen hos den onde Jason, som feilaktig bar tittelen høyesteprest. Til slutt brydde prestene seg ikke lenger om tjener ved alteret; tempelet hadde ingen verdi i deres øyne og de fikk knapt tid til ofrene. I stedet løp de straks ut på idrettsbanen for å delta i leken, som var forbudt av lov." (2 Makk 4:11-14)

Selvsagt gikk det ikke om selve diskoskastet, som heller ikke er forbudt noen steder i Moseloven, men hvordan denne idretten ble utøvd, nemlig naken.

Og her tror jeg ligger budskapet fra dette skriftstykket. Det skal la oss vite at ingen velsignelse kan forventes av prester og biskoper som er tilpasset ånden i tiden, korrupte og moralsk bankerotte. Ikke bare advarer også det parallelt siterte romerbudskap mot å passe seg etter verden. Istedenfor blir vi bedt om å stille oss på siden av prester og biskoper som er trofaste til Magisteriet, med hvis hjelp Guds tempel vil bli renset for "avskyeligheter i det hellige" og Kirken vil gjenoppstå i Guds sinne og ikke menneskers. På dem hviler hans velsignelse.

Kilde: ➥ www.maria-die-makellose.de